10 myter om nettnøytralitet

by Frode Sørensen

myter-om-nettnøytralitetDebatt om nettnøytralitet er viktig for å drive utviklingen av internettpolitikken i en mest mulig samfunnsnyttig retning. En forutsetning for en meningsfull diskusjon om nettnøytralitet, er at man har god forståelse av hva nettnøytralitet er. Dessverre dukker det av og til opp ulike misforståelser som kan forkludre debatten og lede til feilaktige konklusjoner. Mytene om nettnøytralitet kan trenge en oppklaring.

Opprinnelig publisert i Computerworld.

Nettnøytralitet og «det åpne Internett» blir ofte sett på som synonymer. Formålet med nettnøytraliteten er å bidra til å bevare Internett som et felles kommunikasjonsnett for verdenssamfunnet. I Norge har Post- og teletilsynet tatt en aktiv rolle i utviklingen av retningslinjer for nettnøytralitet,(1) i samarbeid med internettilbydere, innholdstilbydere og forbrukerorganisasjonene.

Myte nummer 1. Nettnøytraliteten tar fortjenesten fra internettilbyderne

Nettnøytralitet og det åpne Internett gir økt innovasjon av innhold og applikasjoner. Attraktivt innhold og applikasjoner gir økt etterspørsel etter høyhastighets internettilknytning, noe som igjen utgjør en forretningsmulighet for internettilbyderne (Internet Service Providers).(2) Nettnøytralitet gir altså mulighet for økt fortjeneste for internettilbyderne.

Myte nummer 2. Det er bare innholdstilbyderne som tjener på nettnøytraliteten

Noen innholds- og applikasjonstilbydere (Content and Application Providers) har hatt stor suksess med forretningen sin. Selv om disse suksesshistoriene er interessante, er det ikke alle tilbydere av innhold og applikasjoner som har vært like suksessfulle.(3) Det finnes både vellykkete og mislykkete innholdstilbydere, på samme måte som for internettilbydere.

Myte nummer 3. Nettnøytraliteten gjør at innholdstilbyderne ikke bidrar

Innholdstilbyderne betaler betydelige beløp for egen infrastruktur og tilknytning til Internett.(4) Innholdstilbyderne inngår kommersielle avtaler med internettilbyderne om tilknytning, og dette vil ikke internettilbyderne gjøre uten at de selv ser en verdi i dette, for eksempel tilgang til attraktivt innhold for sluttbrukerne. Ingen sluttbrukere vil betale for en internettilknytning uten innhold.

Myte nummer 4. Nettnøytraliteten gjør det vanskelig å taksere trafikkvolum

Nettnøytraliteten sier at alle former for trafikk bør håndteres likt, for eksempel uavhengig av hvilken applikasjon som genererer trafikken. Nettnøytraliteten sier derimot ingenting om at internettabonnementene skal ha «flat takst». Denne formen for taksering av internettrafikken er det internettilbyderne selv som har valgt å bruke, særlig i fastnettene. Det er opp til internettilbyderne å balansere takseringsmodellene sine.(5)

Myte nummer 5. Nettnøytraliteten gir ubegrenset trafikkvekst på Internett

Internettilbyderne har mange muligheter til å begrense trafikken på internettilknytningen uten å bryte nettnøytraliteten. Internettilknytningene kan differensieres på tilknytningshastighet og trafikkvolum: det første er vanlig i fastnettene mens det andre er mer vanlig i mobilnettene. Så lenge slike begrensninger behandler alle former for trafikk likt, vil ikke dette bryte med nettnøytraliteten.(6)

Myte nummer 6. Nettnøytralitet gir metning i nettverkene

Regulering av metningen på Internett har vært under stadig utvikling i det meste av IP-protokollens levetid. Hovedmekanismen som benyttes er metningskontroll som utføres i datamaskinene som er knyttet til Internett, slik at disse ikke sender mer trafikk inn i nettet enn det er kapasitet til. Det er også mulig å benytte applikasjonsuavhengig metningsstyring internt i nettet, for slik å bidra til å regulere trafikken på en nøytral måte. (7), (8)

Myte nummer 7. Nettnøytraliteten forhindrer god tjenestekvalitet

Internett har til nå hovedsakelig vært basert på «best effort»-paradigmet. Og det er viktig å understreke at «best effort» på ingen måte er det samme som lav ytelse, det betyr bare at ytelsen ikke kan garanteres til enhver tid. Dersom man skulle ønske å innføre forskjellige trafikklasser med ulik ytelse på Internett, er dette fullt mulig i gjøre på en applikasjonsuavhengig og nøytral måte. (9), (10)

Myte nummer 8. Selvregulering kan redde nettnøytraliteten

Når internettbransjen i noen land på eget initiativ har innført bransjenormer for transparens, er dette et relativ svakt nettnøytralitetstiltak fordi internettilknytning med ulike restriksjoner kan synes som en gjennomgående norm. Den samregulatoriske (co-regulatory) metoden som har vært benyttet i Norge, har derimot vært preget av at internettilknytning uten restriksjoner skal fremstå som normen. (11)

Myte nummer 9. Nettnøytralitet forhindrer videreutvikling av Internett

Nettnøytraliteten kan på mange måter sees på som en konsekvens av ende-til-ende-prinsippet. Slike designprinsipp er ikke til hinder for en videreutvikling av den konkrete teknologien. Internetts arkitektur har vist seg svært tilpasningsdyktig opp gjennom årene. Et eksempel fra nyere tid er den utstrakte bruken av lokal mellomlagring av innhold (CDN), som har bidradd til vesentlig begrensing av trafikklasten og reduksjon av tidsforsinkelsen for nedlasting av innhold. (12)

Myte nummer 10. Nettnøytralitet er et forbigående blaff

Myten om at nettnøytraliteten ikke er levedyktig, kan minne om tidligere tiders spådommer om at Internett aldri ville kunne bli noen suksess. Betrakter vi nettnøytralitetens målsetning om global åpenhet og demokratisk meningsutveksling, er det mye som tyder på at dette er fremvoksende idealer i verdenssamfunnet, og da bør vi alle arbeide for å sikre dette.

Referanser:
(1) Retningslinjer for nøytralitet på Internett, 2009, www.npt.no
(2) The open internet – a platform for growth, Plum Consulting, 2011
(3) Are traffic charges needed to avert a coming capex catastrophe? Robert Kenny, 2011
(4) Network operators and content providers: Who bears the cost? WIK-Consult, 2011
(5) The future of mobile voice: scenarios for market evolution, Analysys Mason, 2011
(6) Guidelines for quality of service in the scope of net neutrality, BEREC, 2012
(7) RFC 6057 Comcast’s Protocol-Agnostic Congestion Management, IETF, 2010
(8) IETF Working Group Congestion Exposure (Conex), www.ietf.org
(9) What A Non-Discrimination Rule Should Look Like, Barbara van Schewick, 2010
(10) Guidelines for quality of service in the scope of net neutrality, BEREC, 2012
(11) Se også Den norske modellen for nettnøytralitet, ipkompetanse.no
(12) Content Delivery Networks – regulatoriske vurderinger, www.npt.no

Advertisements