Norsk nettnøytralitet – tre viktige aspekter

by Frode Sørensen

CoEEuroparådet arrangerte Multi-stakeholder dialogue on net neutrality 29.-30. mai i Strasbourg. Konferansen var en oppfølging av rådets «Declaration of the Committee of Minsters on net neutrality», og presenterte ulike nasjonale initiativ og lovgivning. Seniorrådgiver Frode Sørensen i Post- og teletilsynet la frem Norges tilnærming og praksis, som er møtt med stor interesse i Europa.

Frode Sørensens innlegg på konferansen hos Europarådet.

Tusen takk for invitasjonen til å presentere den norske tilnærmingen til nettnøytralitet på denne flerpartsdialogen ved Europarådet.

Jeg vil fokusere på tre hovedtema i min presentasjon:

  1. Samregulering (co-regulation)
  2. Hvorfor transparens ikke er tilstrekkelig
  3. Applikasjonsblindhet

1. Samregulering

I Norge valgte vi å bruke en samregulatorisk tilnærming til nettnøytralitet da vi startet arbeidet i 2006. Husk, vi var første land ut, og det var ikke mye presedens å bygge på. Debatten rundt nettnøytralitet var relativt umoden på dette tidspunktet. En alternativ tilnærming med sikte på å lovregulere nettnøytraliteten, kunne potensielt ha ført til feilslutninger som ville være vanskelig å endre i ettertid.

Samregulering må ikke blandes sammen med selvregulering. Samregulering krever en mye sterkere deltakelse fra regulatøren selv. Post- og teletilsynet (PT) inntok en aktiv rolle og ledet arbeidet med en klar målsetning om å bevare Internett som en åpen plattform. PT inviterte de tre hovedgruppene aktører; internettilbydere, innholds/applikasjonstilbydere samt forbrukerne representert ved sine organisasjoner. Disse tre gruppene balanserte hverandres interesser og ledet frem til de norske retningslinjene for nettnøytralitet i 2009.

I prosessen med å utvikle retningslinjene, etablerte PT et forum for utveksling av synspunkter mellom aktørene. Resultatet av dette har vært at aktørene har gitt hverandre grunnleggende opplæring i hva nettnøytralitet innebærer, noe som også har påvirket den offentlige debatten på en konstruktiv måte. Ved at bransjen selv har vært med på å utforme retningslinjene har den også eierskap til dem, noe som kan ha gjort det vanskelig å være motstander av retningslinjene senere.

PT har etter at retningslinjene for nettnøytralitet ble innført, organisert årlige oppfølgingsaktiviteter hvor utviklingen i bransjen har vært diskutert og retningslinjene har vært evaluert. Sammenlignet med bruddene på nettnøytralitet i flere andre europeiske land, har det norske markedet fremstått som relativt rent. Men noen innvendinger er blitt fremsatt, og nødvendige regulatoriske tiltak vil bli vurdert dersom den frivillige ordningen viser seg ikke å være tilstrekkelig.

2. Hvorfor transparens ikke er tilstrekkelig

I mange diskusjoner om nettnøytralitet blir det hevdet at transparens, sammen med et marked med stor konkurranse hvor det er enkelt å bytte internettilbyder, er tilstrekkelig for å oppnå nettnøytralitet. Jeg ville argumentere mot dette. Det er imidlertid korrekt at transparens gir økt makt til sluttbrukerne slik at de lettere kan gjøre informerte valg.

Men selv om sluttbrukerne kan bytte tilbyder, trenger vi også å spørre: Kan du skifte til et likeverdig alternativ? Hvor enkelt er det å bytte dersom flere tjenester er pakket sammen, som for eksempel trippeltjenester? Ønsker du å ta belastningen med å bytte tilbyder når du tar i betraktning alt bryet som følger med? Og fremfor alt, hva med sluttbrukeren i den andre enden som du ønsker å kommunisere med?

Dette siste har med nettverkseffekten å gjøre. Internettkommunikasjon er ikke som vanlige varer eller tjenester. Du ønsker ikke å kommunisere med deg selv! Nytteverdien av kommunikasjonen ligger i muligheten til å nå andre. Derfor, selv om du kan bytte til en tilbyder med en åpen internettilknytning, kan du bli skadelidende av andre som har restriksjoner på bruken av sin tilknytning.

3. Applikasjonsblindhet

Hva er årsaken til suksessen til Internett som vi gjerne ønsker å bevare? Hvorfor har Internett vist seg som mer vellykket enn det tradisjonelle telenettet eller kabel-tv-nett? Ville vi noensinne kunne oppleve applikasjoner som Wikipedia, Youtube eller Facebook i slike nett? Og la oss ikke glemme europeiske eksempler, som weben i seg selv, samt Spotify og Skype. Hvorfor blomstrer innovasjonen på Internett?

Innovasjon uten sidestykke er muliggjort ved separasjonen mellom applikasjonslaget og det underliggende nettverkslaget. Denne separasjonen beskrives også med andre begreper som mere conduit eller ende-til-ende-prinsippet. Poenget er at nettverket er blindt med tanke på hva slags innhold eller applikasjoner som overføres, noe som muliggjør innovasjon uten å måtte spørre om å få lov, i motsetning til tradisjonelle kommunikasjonsteknologier.

Selv om trafikkveksten er stor, er dette ikke noe nytt. Dette er selve manifestasjonen av Internetts suksess! Det er også en ypperlig forretningsmulighet – masse båndbredde å selge!
Når en datastrøm på f.eks. 1 Mbit/s overføres, er trafikkbelastningen uavhengig av hvilken applikasjon som brukes. Dette betyr at internettilbyderne kan regulere trafikken per bruker i stedet for per applikasjon, og samtidig oppnå samme effekten, dersom styring av trafikken skulle være nødvendig.

God innovasjon og tusen takk!

Advertisements