Høring av europeiske retningslinjer for nettnøytralitet

by Frode Sørensen

berecconsultation6. juni 2016 lanseres forslag til felles europeiske retningslinjer for nettnøytralitet. BEREC inviterer aktørene i bransjen til å kommentere forslaget, og vil vurdere dem i sommer. De endelige retningslinjene blir publisert 30. august, og vil ha vesentlig betydning for hvordan nettnøytraliteten ivaretas i tiden fremover. Dette gjelder også for norske brukere av internett.

Opprinnelig publisert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Mer informasjon om BERECs høring av retningslinjene for nettnøytralitet.

Den felleseuropeiske reguleringen av nettnøytralitet blir innført også i Norge, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil basere den nasjonale reguleringen på BERECs retningslinjer når disse blir endelig godkjent. De nåværende, norske retningslinjene for nettnøytralitet som ble etablert i 2009 vil fases ut, men Nkom vil fortsatt opprettholde en aktiv nasjonal dialog om nettnøytralitet.

Som beskrevet i Samferdselsdepartementets (SDs) merknad til forslag til endring i ekomforskriften, vil forskjellene mellom de nasjonale retningslinjene og den felleseuropeiske reguleringen ikke bli store. SD skriver videre at «Det nye regelverket for nettnøytralitet vil gi sterkere regulatoriske verktøy for myndigheten, ved at man går bort fra en frivillig avtale med ekomaktørene til bestemmelser i lov og forskrift.»

Hvorfor felleseuropeisk regulering av nettnøytralitet?

Som en oppfølging av det europeiske nettnøytralitetsåret 2015, vil de europeiske retningslinjene for nettnøytralitet som er publisert av BEREC 6. juni 2016, beskrive hvordan regulatørene kan bidra til å bevare et åpent Internett for europeiske borgere. BEREC ble gitt oppgaven med å utvikle retningslinjene i Forordningen fra 2015, og utviklingsarbeidet bygger på sju års erfaring fra BERECs ekspertgruppe for nettnøytralitet.

BERECs rolle innen nettnøytralitet er beskrevet i en rekke publikasjoner. Det eldste bidraget er BERECs respons til Kommisjonen høring om nettnøytralitet i 2010, men kanskje mest omtalt er «nettnøytralitetsbarometeret» som ble lansert sammen med Kommisjonen i 2012. Dette ansporet Kommisjonens forslag til regulering i 2013. Etter en omfattende politisk prosess ble Forordningen endelig vedtatt i 2015.

Hva inneholder BERECs retningslinjer?

Det er mange spørsmål man kan stille om europeisk regulering av nettnøytralitet. De vanligste er: Hvordan bør nulltaksering reguleres? Hvilke former for rimelig trafikkstyring er tillatt? Hvilke former for unntaksvis trafikkstyring er tillatt? Og hvordan bør internettjenesten beskyttes mot spesialiserte tjenester? BERECs retningslinjer foreslår svar på disse kjernespørsmålene.

Nedenfor presenteres noen av temaene som dekkes av retningslinjene. For dypere forståelse av de regulatoriske problemstillingene, henvises til BERECs originale tekst.

I. Nulltaksering

Kommersielle praksiser generelt, og nulltaksering spesielt, har vært omgitt av usikkerhet i den europeiske nettnøytralitetsdebatten, og meningene har vært sterke på begge sider. På grunn av forbudet mot blokkering av applikasjoner, anbefaler BERECs retningslinjer at praksiser for nulltaksering hvor nulltakserte applikasjoner ikke blokkeres når datakvoten er brukt opp og andre applikasjoner blokkeres, anses for å være i strid med Forordningen.

I tråd med lovgivernes balanserte holdning til nulltaksering og andre kommersielle praksiser, foreslår retningslinjene videre et sett med kriterier som regulatørene kan bruke til å vurdere ulike praksiser på generell basis. Disse kriteriene omfatter markedsstillingen til de aktuelle tilbyderne, omfanget av praksisen, virkning på sluttbrukerne, inkludert virkning på innholdsleverandørene, samt hvorvidt praksisen kan anses som en omgåelse av formålet med reguleringen.

II. Rimelig trafikkstyring

Forordningen etablerer felles regler for «opprettholdelse av lik og ikke-diskriminerende håndtering av trafikk». Dette forhindrer imidlertid ikke internettilbyderne fra å utføre rimelig trafikkstyring av internettkommunikasjonen. Et viktig kriterium for slike tiltak er at disse er basert på objektive tekniske tjenestekvalitetskrav. Videre tillates det ikke at slike tiltak inspiserer spesifikt innhold av trafikken («specific content of the traffic»).

I denne sammenheng kan man ikke unngå å komme inn på det særeuropeiske nettnøytralitetsfenomenet trafikkategorier («categories of traffic»). BERECs retningslinjer prøver å kaste lys på hvordan trafikkategorier kan brukes til differensiering av trafikk i tråd med reguleringen. Dersom tilbyderne anvender trafikkategorier, forklarer BEREC at disse kan identifiseres basert på applikasjonsprotokoll eller generisk applikasjonstype, så lenge applikasjoner med tilsvarende kvalitetskrav (f.eks. sanntidskrav) håndteres likt innen samme kategori, blant annet.

III. Unntak ut over rimelig trafikkstyring

Trafikkstyring som tillates som rimelig trafikkstyring må imidlertid ikke forveksles med trafikkstyring ut over rimelig trafikkstyring. For denne siste beskriver Forordningen helt spesifikke unntak: Andre lovpålagte tiltak, sikkerhets- og integritetstiltak for å beskytte nettverket, samt metningsstyring («congestion management»). Kun for disse tre unntakene kan det være tillatt å blokkere eller strupe enkeltapplikasjoner.

Metningsstyring er et spesielt komplekst fenomen å vurdere for regulatørene, og BERECs anbefaling er derfor spesielt viktig på dette punktet. Retningslinjene beskriver at metningsstyring også kan gjøre på generell basis, dvs. på tvers av de ulike applikasjonene. Sett i lys av proporsjonalitetsprinsippet bør regulatørene også ta i betraktning hvorvidt generell metningsstyring kan være tilstrekkelig og like effektivt for å styre metningen i nettet når internettilbydernes praksis vurderes.

IV. Spesialiserte tjenester

Spesialiserte tjenester, utskjelt av noen, lovprist av andre, dekkes også av BERECs retningslinjer. Slike tjenester er «andre tjenester enn internettjenester» som kan tilbys under visse betingelser. Én hovedbetingelse er at tjenestene tilbys for å tilfredsstille kvalitetskrav som ikke kan oppnår via internettjenesten, og en annen hovedbetingelse er at kapasiteten i nettet er tilstrekkelig til å tilby dem i tillegg til internettjenester som tilbys.

For å kunne vurdere om tilbyderne oppfyller disse betingelsene, anbefaler retningslinjene at regulatøren innhenter informasjon om spesialiserte tjenester fra tilbyderne selv. Tilbyderne kan da vise hvordan aktuelle tjenestekvalitetskrav ikke kan oppnås via internettjenesten, samt beskrive hvordan det sikres at det er tilstrekkelig nettverkskapasitet. Regulatøren kan deretter gjøre sin vurdering basert på informasjonen som gis, samt utføre målinger av ytelsen for internettjenesten for å sjekke denne.

BEREC ber om tilbakemelding på forslaget

BERECs forslag til retningslinjer gir anbefalinger for hvordan regulatørene bør håndheve den felleseuropeiske reguleringen av nettnøytralitet. Før retningslinjene endelig fastsettes innen 30. august, inviteres aktørene til å svare på den offentlige høringen som avsluttes 18. juli. Etter høringen vil BEREC ta i betraktning innkomne svar før retningslinjene ferdigstilles.

Når de endelige retningslinjene blir tilgjengelige, vil de ulike regulatørene bruke disse som grunnlag for sin nasjonale regulering av nettnøytralitet. Retningslinjene beskriver hvordan regulatørene skal føre tilsyn med («closely monitor») og sikre etterlevelse av («ensure compliance»). Dette skal bidra til å harmonisere reguleringen til nettnøytralitet mellom de forskjellige landene i Europa.

Advertisements