Nettnøytralitet lovfestet i Norge i 2017

by Frode Sørensen

StortingetMars 2017 ble nettnøytralitet lovfestet i Norge, men dette er bare fortsettelsen på en utvikling som har pågått over flere år. Sikring av nettnøytralitet er viktig for ivaretakelsen av Internett som vår stadig mer dominerende kommunikasjonskanal. Juli 2017 publiserte Nkom første utgave av årsrapport for nettnøytralitet i Norge.

Opprinnelig publisert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Nettnøytralitet betyr likebehandling av trafikk på Internett, slik at brukerne selv skal kunne bestemme hva man bruker internettilknytningen sin til, og at dette ikke skal styres av internettilbyderen. Dette er nå også sikret som en rettighet for internettbrukerne gjennom den nye lovgivningen.

Politisk enighet om nettnøytralitet i Norge

Lovbestemmelsen om nettnøytralitet ble enstemmig vedtatt av Stortinget 7. mars i år, og har vært gjeldende norsk lov siden 20. mars. Nordmenn har nok ikke merket noen stor forskjell, fordi vi allerede har hatt en effektiv beskyttelse av nettnøytraliteten i Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) lanserte nasjonale retningslinjer for nettnøytralitet i 2009, etter at det var oppnådd enighet med bransjen om utformingen av disse. En hovedforskjell nå er at vi går fra en frivillig ordning til lovfesting av nettnøytraliteten.

I Norge har det vært bred politisk enighet om nettnøytralitet. Relativt nylig uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen: «Det er viktig at Internett er tilgjengelig og fungerer likt for alle. Nettnøytralitet og tilgang til ressursene på Internett er i dag grunnleggende for økonomisk-, sosial-, kulturell- og demokratisk utvikling av samfunnet vårt». Også den tidligere rød-grønne regjeringen var tydelig i sin støtte til nettnøytralitet, for eksempel i Soria Moria-erklæringen.

Nulltaksering utfordrer nettnøytraliteten

Basert på utviklingen i europeiske land, men også i andre deler av verden, har man kunnet observere en dreining fra teknisk til økonomisk diskriminering av applikasjons- og innholdstilbydere på Internett. Det var derfor ingen uventet utvikling da det etter hvert dukket opp ulike tilbud av internettabonnement med nulltaksering også på det norske markedet.

Først ute var Telia/OneCall da de i januar 2017 lanserte nulltakseringstilbudet «Fri nettradio» til sine kunder, knyttet til slukkingen av FM-nettet i forbindelse med innføringen av DAB-radio i Norge. Nkom startet informasjonsinnhenting i denne saken, men da tilbudet ble fjernet fra markedet i mai 2017, ble dette arbeidet avsluttet.

Telenor introduserte deretter i mars 2017 et mobilabonnement kalt «Yng» som er forbeholdt personer mellom 18 og 28 år. Nulltakseringstilbudet «Music Freedom» er inkludert i produktet. Nkom har analysert denne saken, og publisert en rapport som vurderer dette tilbudet basert på de felleseuropeiske reglene for nettnøytralitet.

I mellomtiden har også Telia lansert et nulltakseringstilbud kalt «Music Freedom» for alle sine mobilabonnenter med datakvoter over en viss størrelse, og Nkom har startet informasjons-innhenting i denne saken.

Norge, en del av Europa

Norge var første land i Europa som etablerte en regulatorisk ordning for nettnøytralitet. Etter at Nkom lanserte de nasjonale retningslinjene i 2009, ble Nkom i 2010 tildelt formannskapet i BERECs nyetablerte ekspertgruppe for nettnøytralitet. Som et ledd i oppfølgningen av nettnøytralitet i Europa, publiserte Kommisjonen en «Communication» i 2011 som også viet spalteplass til den norske nettnøytralitetsreguleringen.

I 2012 publiserte BEREC, på oppdrag fra Kommisjonen, resultatene fra en undersøkelse av trafikkstyringen som ble benyttet av europeiske internettilbydere. Undersøkelsen viste at hver femte abonnent av fast internettilknytning, og så mange som hver tredje abonnent av mobil internettilknytning, opplevde restriksjoner på bruken av internettilknytningen, som for eksempel blokkering av IP-telefoni.

På denne bakgrunn foreslo Kommisjonen i 2013 å innføre regulering av nettnøytralitet, og etter en omfattende politisk tautrekking i Europaparlamentet i 2014 og i EUs Råd i 2015, ble forordningen som regulerer europeisk nettnøytralitet vedtatt mot slutten av 2015. Det er denne forordningen som i år er blitt en del av norsk lovverk.

Advertisements